Blåregn
Blåregn oppløser i sykelige dufter
dagens violett
sakte dryppende mot jorden
til å dø
i gressets tykke, mørke lukt.
Utover himmelens matte dødskamp
lar jeg meg falle
over min egen trøtthet
uten hvile, uten smerte.
Io sono sempre stata come sono/ anche quando non ero come sono/ e non saprà nessuno come sono/ perchè non sono solo come sono. (Patrizia Valduga)
Nessun commento:
Posta un commento