sommernatt

Om natta er vinden frisk. Borgens belyste omriss skinner i mørket, nede i dalen bjeffer en hund og en annen svarer igjen og igjen. Om kvelden gikk jeg opp skråningen med Marco, sakte sakte for han var tungpust, mens den svale luften stryket vår hud og blåste oss gjennom håret, og det er her jeg vil være og ikke noe annet sted, i denne sorgen men i dette livet og ikke i noe annet, sammen, den lille tiden vi har igjen