Glicine 2, eller et blåregn til
La forza muta del glicine, l'ostinato attaccarsi a questa vita, solo a quest'unica possibilità di esistenza, consola e dà speranza. Linfa percorre le sue vene dalla terra, si tende verso il cielo e lo sostiene. Bellezza caparbia e imprevedibile nelle sue forme, profumata sosta sul nostro cammino.
2 commenti:
Det er merkelig. Selv om jeg ikke kan lese dette - og forstå - så er det vakkert, vakkert!
Jeg forstår noe. Noe om blåregnets stahet, trøsten og håpet i dette grønne som strekker seg mot himmelen.
Noe om å være i dette livet, være åpen med alle sanser, tåle og verdsette det uforutsigbare også..... er tanker jeg får rundt dette.
Livet er ikke uendelig - men her og nå.
Marte
Jeg tror du forstår mye mer enn du vet selv...
Tusen takk for besøket!
Posta un commento